To koppar te På laurdag er huset ope frå tidleg morgon. Den faste mannen kjem kvar dag. I dag kjem han med ein ven for første gong. Mannen set seg på same plass. Ho som arbeider der, ser han og seier: «God dag. Skal du ha te?» «Ja. Eg skal ha te.» «Som vanleg?» «Som vanleg.» Ho tek ein kopp te. Ho set koppen fram. Mannen tek koppen med begge hender. «I dag er du ikkje åleine,» seier ho. «Nei. Dette er ein ven.» Venen set seg ved sida av mannen. Han ser på koppen. Han ser på mannen. «Har du vore her før?» spør mannen. «Nei,» seier venen. «Eg har ikkje vore her før.» «Eg kjem hit kvar dag,» seier mannen. «Kvar dag?» «Kvar dag. Same plass. Same te.» Ho står ved sida av plassen. Ho ser på dei to mennene. Så går ho tilbake til huset. Etter litt kjem ho tilbake med ein kopp til. Ho set to koppar på plassen. Mannen ser på den andre koppen. «Eg har ikkje bestilt to.» «Nei,» seier ho. «I dag er det to.» «Eg skal berre ha ein kopp.» «Den andre er til venen din.» Venen løftar hovudet. «Eg skal ikkje ha te.» «Du kan sjå på koppen,» seier mannen. «Eg kan sjå på koppen.» «Du kan også ta litt.» «Litt?» «Litt.» Venen ser på koppen. «Kva er det?» «Te,» seier mannen. «Det veit eg.» «Det er same te kvar dag.» Ho står framleis der. «Skal eg ta koppen bort?» Mannen ser på venen. «Skal ho ta koppen bort?» Venen tek på koppen. «Nei. Eg kan ta litt.» Ho går tilbake til huset. Mannen ser på venen. «Du treng ikkje like det,» seier mannen. «Eg veit.» «Du treng ikkje drikke alt.» «Eg veit.» Venen tek ein liten slurk. Han set koppen ned. «Det er varmt,» seier han. «Ja.» «Det er godt.» Mannen ser på han. «Skal du ha meir?» Venen ser på koppen. «Ja. Litt meir.» Ho kjem tilbake med vatn. «Treng de noko anna?» «Nei,» seier mannen. Venen ser på mannen. «Eg vil ha same te.» Ho tek vatnet tilbake. Mannen flyttar den andre koppen nær venen. «Då får du same te,» seier mannen. Venen held koppen med begge hender. Ho set seg ikkje. Ho står ved plassen og ser dei drikke.