Marknaden Ho bur no i Bergen. Ho flytta til byen for tre veker sidan. Ho har eit lite kjøkken. Ein nabo kjem til mat i kveld. Marknaden stenger snart. Ho treng brød til maten. Ho har lite pengar. Ho går inn og ser på borda. På bordet ligg brød, vatn og andre ting. Ho veit ikkje kva brødet heiter. Mannen står bak bordet. Ho peikar på brødet. «Dette, please.» Mannen tek ein liten kopp og gjev henne koppen. «Nei,» seier ho. «Dette.» Ho peikar igjen. Ho peikar lenge. Mannen tek ein stor pose og legg han fram. «Nei, nei,» seier ho. «Dette, please.» Mannen ler litt. Han er ikkje sint. Han ser på handa hennar. Så ser han på bordet. Han tek ein annan ting, men ho seier «nei» før han gjev henne den. «Nei. Ikkje den.» Ho peikar på brødet. Ho peikar på munnen. Ho peikar på den vesle posen sin. Mannen stoppar. Han tek brødet sjølv. Han held det høgt, slik at ho ser det. «Dette er brød,» seier han sakte. Kvinna ser på munnen hans. Ho ser på brødet. Ho prøver ordet. «Brøt?» «Ja, brød,» seier mannen. «Brød.» «Brød,» seier kvinna. Mannen legg brødet i posen hennar. Så tek han eitt til. «To brød,» seier han. «Same pris.» «Kor mykje?» spør kvinna. Mannen viser prisen med fingrane. Ho legg pengar på bordet. «Er dette nok?» «Ja, dette er nok.» Ho ser på pengane. Ho ser på posen. Ho seier «takk» og tek posen. «Takk,» seier mannen. Ho går ut frå marknaden. Ho går roleg gjennom gata. Ho held posen med begge hender. Etter litt seier ho lågt: «Brød.» Ho går vidare. Ho ser på huset. Ho har pengar igjen. Ho har mat til naboen. Ved døra stoppar ho og seier ein gong til: «Brød.» Naboen står øvst i trappa.