Markedet I Oslo bor Lina i et lite kjøkken. Hun har vært i byen i noen uker. I kveld kommer naboen hennes på mat. Matbutikken stenger snart. Lina kan nesten ingen ord. Hun har en liten pose og litt penger. På bordet ligger brød. Hun ser på brød bak disken. Hun vet ikke hva det heter. Mannen bak disken ser på henne. «Hei,» sier han. «Hva skal du ha?» Lina peker. «Unnskyld. Dette, takk.» Mannen tar en stor flaske. Han legger flasken på disken. «Denne?» «Nei.» Lina peker igjen. «Dette, takk.» Mannen tar en liten pose. «Denne?» «Nei.» Lina peker mer til siden. «Dette.» Mannen tar en stor boks. Han ser på Lina. «Denne?» Lina legger hånden på pannen. «Nei, nei.» Hun peker tilbake. «Dette.» Mannen ler litt. Han virker ikke sint. «Ja, jeg forstår kanskje.» Han går rundt disken. Han ser på brød sammen med Lina. Så tar han det opp. «Brød,» sier han rolig. Lina ser på munnen hans. «Brø?» «Brød,» sier mannen. «Brød, ja.» Lina holder hånden nær brødet. «Brød.» «Ja,» sier mannen. «Brød.» Lina ser på ham. «Hvor mye?» «Ti kroner.» Hun finner penger i vesken. Hun legger pengene på disken. Mannen tar pengene. Han legger et brød i posen hennes. Så legger han et brød til i posen. «Dette er til deg.» Lina ser på posen. «Nei?» «Jo,» sier mannen. «To. Samme penger.» «Takk,» sier Lina. Hun holder posen med begge hendene. «Takk.» Mannen peker på posen. «Brød.» «Brød,» sier Lina. Nå er ordet klart. Hun går ut av butikken. Det er kveld. Gaten er rolig. Hun går sakte hjem med posen. Etter litt sier hun «brød». Hun går opp trappen. Hun ser på døren til det lille kjøkkenet. Hun åpner døren og sier «brød». Naboen står øverst i trappen.